En lege/fysioterapaut/kirurg vet jo at en 18åring ikke har alt for stor peiling på legehåndbok-språk. Når en person kommer inn å sier han har bronkitt - nikker legen samtykkende, sjekker lunger, hals og gir pasienten medisin for hosting. Pasienten tror han har fått medisiner mot bronikk, og tror han blir kurert, men legen vet han bare har tørr hoste, og gir han medisin deretter. Pasienten blir frisk og lever lykkelig uvitende i all sin dag.
Dette skjedde også med meg. Nå var det 3,5 år siden jeg først kjente smerter i leggen. Jeg løp trapper sammen med fysioterapaut, løp på tredemøller i oppoverbakke, og forklarte smertene ofte.
Jeg ble fortalt at denne operasjonen skulle spalte muskellosjene mine, og ga bedre plass til musklene, og som skulle fikse slik at leggbeinet mitt gjorde mindre vondt.
De opererte begge leggene mine samtidig, og jeg fikk utdelt krykker. To snitt på innsiden av leggene, ca 2 cm lengre bak enn innsiden på leggbeinet. Etter operasjonen forklarte kirurgen min at han hadde kuttet opp muskelhinnene mine, slik at det skulle gro på nytt, et arrvev, og ikke at hinnene grodde sammen igjen. De neste dagene ble et slit. Når de har skjært i 3 av 4 muskler i leggene, blir man stiv og støl. Det gikk greit, og jeg fikk fint til å navigere meg mellom toalett og sofa. Riktignok måtte jeg planlegge godt, da det godt kunne ta 15 minutter før jeg begynte å reise meg, til jeg var tilbake til sofaen igjen. Masse smertestillende, sykemeldt og totalt treningsfri. Etter 2 uker var jeg på beina igjen, og etter 5 uker begynte jeg hos fysioterapaut. Massasje, tåhev og lett trening på sykkel. Først etter 6 måneder fikk jeg klarsignal til å gjøre "ikke-kontrollerte" bevegelser igjen, som å spille håndball. Nå var jeg i arbeid, blandt annet på bensinstasjon. På flisgulv, lagt på betong. Dett varte kun i noen måneder, før leggene begynte å skrike igjen.
Når dette startet, klarte jeg å lokalisere smertene mer, og jeg gikk til fysioterapauten og fortalte at det var i beinet, og ikke musklene jeg hadde vondt. På dette tidspunktet hadde jeg ikke fått ordrett hva de hadde "diagosert" meg for, så lite visste jeg at det var kompartmentsyndrom de opererte meg for.
Jeg sluttet med å spille like mye håndball, helt ned til 2 treninger pr uke. Nå spilte jeg kun 3.divisjon, og tok et par løpeturer i ulendt terreng.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar